Month: March 2020

Urban toponomy: teaching socio-onomastics in practice

by Line Sandst

My socio-onomastic research focuses on urban toponomy and meaning-making. I am particularly interested in the modalities and socially constructed geosemiotic conventions that enable language users to distinguish between different grammatical categories (e.g. between proper names and appellatives) – and therefore different kinds of meanings – in the linguistic landscapes.

As assistant professor of Danish Linguistics at Aalborg University, I teach a diverse group of subjects from Danish phonetics, to rhetoric and theories of argumentation to language history. However, I have also experimented with a more direct kind of research-based teaching in socio-onomastics for MA students, as I outline below. I share my thoughts on my teaching practice in the hope that others might benefit from my experiences. Please do feel free to share your viewpoints, experiences and give feedback so we may all benefit from an exchange of ideas.

Teaching objectives

When teaching socio-onomastics from an urban toponymy point of view, I find it important that the students gain experience from actual field studies. I put together a curriculum of texts that can be divided into four overall topics: an introduction to onomastics, methodology, current socio-onomastic studies, and theories of names and naming and other theoretical problems depending on interest, such as multimodality, geosemiotics, language policy etc. During the course, we discuss the texts on the curriculum, but I also spend time helping the students to come up with a relevant research question/problem, and prepare them for conducting fieldwork.

Finding a research question is usually the hardest part for my students. The socio-onomastic scholarship on the curriculum serves as a framework and inspiration for them to come up with their own research questions and designs. I encourage them to find a problem that sparks their academic curiosity as I find that a personal interest is the best motivation for academic work. However, for those students who find it hard to come up with a question, I present three examples of possible studies for inspiration:

  • Investigation of commercial names in the linguistic landscape: Pick a street or an area of town and take photos of the commercial names in the study area. What do you find? (Possible angles depending on the data could be (one or a combination of) e.g. multimodal names, names that do not conform to expectations, names coined in other languages than Danish. Do you find any patterns or tendencies? Are you able to say something about the identity of the study area based on the commercial names?)
  • Investigation of recent street names: Pick an area where there is a construction project under way. Take a walk in the area and take photos. What kind of identity is being created? Do the new names fit the area? How come/ why not? You may even compare your findings to relevant architectural drawings and building contractors’ documents containing ‘visions/narratives’ about the area’s future identity.
  • Investigation of the relation between commercial names and street names: Pick an area with theme based street names and take photos of the commercial names and street names in the area. How many – if any – of the commercial names have a name that fits the theme of the group named area? Are you able to say something about the identity of the area based on the relation between the two name categories?

I encourage my students to work in groups or pairs because it enables them to discuss and solve the problems that might occur during the data collection and later in the analysis process. I find that when students are held responsible to each other, they are less inclined to give up if they are confronted with unforeseen obstacles, or if they find the task at hand hard to complete.

In class, I spend time discussing research questions and research designs with each group and make sure they have a clear idea of how to conduct the actual fieldwork. When interpreting proper names in the linguistic landscape, the researcher always needs to consider the context thoroughly. This is why I encourage my students to take pictures of the proper names as well as other objects they might find interesting in the field, and I instruct them to take field notes during the field study. This makes the subsequent analysis and interpretation much easier.

Presenting the data and results

In the last session, each group has to present their study for the class and I instruct them to present:

  • Research question
  • Presentation of data
  • Possible sources of errors / limitations
  • Analysis and results.

All listeners have to give constructive critique to their fellow students on their fieldwork and studies. Since all students will have fieldwork experience themselves, I find that they are very capable of asking relevant and constructive questions to the studies conducted by their fellow students. Asking the students to offer criticism to one another gives them a unique possibility to reflect upon others’ as well as their own role as researchers. If necessary, I direct the discussions and ask them to relate practice to theory. I sometimes ask how they would have conducted their study, if they had to do it all over, in light of what they have learned through our discussions. My students tend to have already considered the methodological implications of their own practices, and asking this question allows them to reflect further on their study as the first step towards an improved or perhaps different empirical study based on fieldwork – hopefully one with a socio-onomastic point of departure.

Stadnamn og språkkontakt i vikingtida

af Krister SK Vasshus

I doktorgradsprosjektet mitt prøver eg å finna ut kva stadnamna kan fortelja oss om vikingtidas kontakt i landområda kring Skagerrak. Prosjektet kan skildrast som historisk sosioonomastisk, (sjølv om dette ikkje er ein etablert og namngitt forskingsdisiplin på nåverande tidspunkt). Eg skal samanlikna gards- og bustadnamn i Grenland, Vestfold. Østfold, Båhuslen og Vendsyssel for å finna ut korleis og i kor stor grad folks samhandling på kryss og tvers av havet har påverka namneutvalet her. Hypotesen min er at stadnamna i dette området som følgje av kontakt liknar meir på kvarandre i type og innhald enn ein elles ville forventa.

At der var kontakt i dette området i vikingtida, er godt dokumentert på ulike måtar. Arkeologien og tidlege historiske kjelder fortel om politiske relasjonar i den høgaste samfunnseliten og handelssamband med import og eksport av bestemte varer. For eksempel skildra Ottar frå Hålogaland ei handelsreise på 800-talet til mellom anna Skiringssal i Vestfold og Hedeby i Slesvig, som er gjenfortalt i ei utviding av Historiarum adverta paganos libri VII. Eit anna eksempel er at dei frankiske annalane frå 813 fortel at dei danske samkongane Harald og Reginfred ikkje møtte opp til eit avtalt møte med Karl den store fordi dei var i den delen av kongedømet deira som heitt Vestfold der høvdingane og folket gjorde opprør (altså var Vestfold ein del av det danske kongedømet).

Sånn såg kanskje det skuffa fjeset til Karl den store ut då Harald og Reginfred ikkje dukka opp til møtet. Bildet er frå eit glasvindu i Notre Dame. Foto frå Wikimedia gitt ut til fri bruk.

Kontakt mellom menneske går hand i hand med språkkontakt, og denne språkkontakten finn me tydelege spor av i området. Nettopp derfor har me dialektord i nordjyske dialektar som minner meir om norsk, som til dømes trudne og trokke (korresponderer til dei norske verba trutna og tråkka). Meir lydlege forhold kan òg nemnast, som at ein i Båhuslen seier odde og ikkje udde, som ein gjer i rikssvensk. Pronomenet eg blir i nokre jyske dialektar uttalt meir som i norske dialektar, æk – altså utan j i framlyd. Kort sagt, finst der mykje som tyder på gjensidig språkleg påverking over havet kring Skagerrak. Sjølv om stadnamn er ein viktig del av språket, har me ikkje ei god og samlande oversikt over korleis språkkontakten over Skagerrak har påverka stadnamna. Som kjelde til fortidas språk, er stadnamn særleg veleigna fordi dei er geografisk fastlåste, i motsetnad til dialektgrensene som beveger seg heile tida. Derfor gir undersøkingar av stadnamn ikkje berre spennande ny kunnskap om fortidas namngiving, men òg om sosiolingvistiske høve.

Der er verkeleg mange aspekt ein kan gå inn i når ein vil undersøka spor etter språkleg og kulturell kontakt i stadnamn. Eksempelvis kunne ein gå gjennom alle stadnamna som inneheld personnamn for å undersøka om ein har hatt noko felles mønster i personnamna. Eller du kan gå gjennom bestemte typar landskapstermar, som dal, kleiv og myr, og undersøka utbreiinga av dei i stadnamna i heile Skandinavia. Gudenamna som opptrer i stadnamn har Stefan Brink allereie gjennomgått, der han tydeleg kunne sjå regionale forskjellar i kva gudar som blei brukt i stadnamn kor. For eksempel er Ty nesten utelukkande å finna i Danmark, mens Ull/Ullinn berre finst i mellomsvenske og norske stadnamn sør for Trøndelag.

Som du ser, er ein full gjennomgang av alle aspekta av språkkontakt i Skandinavia enormt stort. Mitt prosjekt blir derfor avgrensa til å undersøka enkelte namneledd og korleis dei er samansette i området. Det kan vera namneklassar, altså gardsnamn som sluttar på –heim, –vin, –tveit og –stad, eller det kan vera språkledd som går igjen i mange stadnamn, som til dømes holt, hage eller sal. I desse namna skal eg undersøka samansetjingsmåtar og distribusjon for å bygga opp ei forståing om korleis stadnamna i Skandinavia er påverka av kontakten folka her hadde med kvarandre.

Distribusjon av namn som inneheld holt basert på moderne overflateform. Dei norske stadnamna med dette språkleddet, har ein større tettleik i kystnære område omkring Skagerrak. I Sverige ligg dei særs tett i store område av landsdelen Götaland, mens dei i Danmark er spesielt konsentrerte i Vendsyssel, heilt nord i Jylland.
(Figur laga av Peder Gammeltoft).

På kartet over ser du ein grov oversikt over namn samansett med holt, basert på moderne overflateform). Både i Sverige og Danmark har me tydelege knutepunkt for desse namna. I Noreg har me ikkje så mange av desse namna, men distribusjonen av dei som er der, er interessant. Kan det vera resultat av ein kontakt mellom dei svenske og danske områda der holt er mest vanlege? Det skal bli spennande å analysera og samanlikna namna grundigare, og komma eit lite skritt nærare å forstå det samla bildet av stadnamna i Skandinavia.

Vil du lesa meir om språkkontakt?

I denne teksten har eg skrive om korfor danske dialektar har eit keltisk ord for grevling.
I ein annan tekst skreiv eg om korleis ein handterer lånord og fornorsking i norsk.